På fjelltoppen over det gamle handelssted var det trolig bade bygdeborg og varde fra gammelt, men ingen middelalderborg. Under Hannibalsfeiden ble det anlagt provisoriske befestninger med pallisader av tømmer ved byens sørport. Blokkhuset Creetzensten ble oppført i 1645 på fjelltoppen, der det store klokketårnet star i dag. Festningens kommandant, Tønne Huitfeldt, fortsatte å bygge mellom de tre svenske angrepene 1658-60. Brådlandsskansen og Rolandskansen ble reist på den sørlige del av fjellet, skansen Rødsberget på vestsiden av byen. Ingeniøren Wyllum Coucheron utarbeidet nye planer og satte i gang byggearbeider. En murmester fra Akershus slott, Fabian von Stangen, fullforte festningens hovedformasjon, med bastioner i alle himmelretninger. Anlegget ble tilpasset fjellets forsvarsmuligheter, her var en fjellhøyde med to åsrygger, som ble befestet i lengderetningen; den mellomliggende dalsenkningen ble avstengt med to kraftige forbindelsesmurer, sk kurtiner. Derved skaptes et innelukket festningsrom, et citadell (indre festning). I den indre forsenkningen ble bygningsmassen lagt, med kommandantbolig, forlegninger, bakeri og bryggeri, og kruttmagasiner. Nye utenverker sto ferdig i 1701, det var Stortårnet, Gyldenløve og Overberget, og i åssiden ned mot byen, Borgerskansen. De tre hovedskansene fra 1650-åra ble liggende igjen utenfor det nye anlegget.

Festningsanlegget har bevart mye av helheten, såvel utvendig som innvendig. Etter en brann i 1829 ble bygningsmassen istandsatt og utvidet under ledelse av militærarkitekten Baltazar Carben. De hvelvede mannskapsrom med åpne ildsteder gir et godt inntrykk av livsvilkår for mannskaper på festningene før i tida. Stiftelsen «Halden minders museum» bestyrer i dag flere utstillinger og samlinger, en krigshistorisk utstilling i Østre kurtine, et apotek i Gamle kommandantbolig og byhistorisk utstilling i Øvre magasin. Nederst på Indre festningsområde ligger bakeriet og bryggeriet, som hadde kapasitet til å forsyne 5000 mann daglig.

Det er kanskje som kulturlandskap Fredriksten framstår som mest uttrykksfult og talende. Det man på festningsspråk kaller 'forterrenget' er bevart i sin helhet. Fortidserfaringer metter dette landskapet med mening i en særlig grad. I terrenget rundt Borgerskansen er det satt opp tekster på murer og portaler som forteller om krigshendinger, med angitt dato og årstall. Man forstår at her er en av nasjonens «sakrale» plasser, kanskje det nærmeste man i Norge kan komme Europas kjente slagsteder, som Verdun i Frankrike eller Waterloo i Belgia. På sletteplatået foran festningen, Place d'Armes, står monumentet over Karl XII på det antatte dødssted, oppført omkr 1860. Det skal ha vært seks andre minnestøtter, på ulike steder i terrenget, det nøyaktige dødssted har også vært omstridt. Nederst på sletta ligger Fredriksten kro i en gjenoppbygd kopi av det nedbrente Tøyhus.

Fra: Dag-Ivar Rognerød, Fra Akershus Festning til Kronborg Slott; En reise i nordisk grenseland, Foreningen Norden, Oslo, 1966. ISBN 82-992550-3-1